Regelverk for båtvrak

Regelverk For(eierløse) Vrak

Vedlagt følger oversikt over med lover som kan ha anvendelse på båtvrak. Alle reguleringene kan anvendes både på eierløse båtvrak og vrak med kjent eier. Hvem som er ansvarlig for de ulike lovene og tilhørende forskrifter varierer.

For hvert enkelt lovområde finnes det utdypende informasjon det kan være hensiktsmessig å undersøke ytterligere hvis det er tvil.

  1.   Forurensningsloven
  2.   Skipsgjenvinningsforordningen, skip over 500 tonn
  3.   Forskrift for kasserte fritidsbåter, opptil 49ft/15 m
  4.   Hittegodsloven
  5.   Havne og farvannsloven
  6.   Naturmangfoldsloven
  7.   Vrakloven
  8.   Friluftsloven
  9.   Småbåtloven

Forurensningsloven

En av de mest sentrale reguleringene er Forurensningsloven (F-loven), som er Klima og Miljødepartement og Miljødirektoratets viktigste verktøy. Ansvaret for viktige deler av loven er delegert til kommunene og innenfor kommunegrensen er kommunen forurensningsmyndighet.

Hovedhensikten med loven får virkning også når det gjelder båtvrak. Her er oppsummeringen av lovteksten:

  • Forurensnings loven fastsetter en generell plikt til å unngå forurensning, og forbyr også forsøpling, se § 7 og § 28.
  • Som forurensning regnes både tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen, støy og rystelser, lys og bestemte typer stråling og påvirkning av temperaturen, se § 6.
  • Formålet med forurensningsloven er å verne det ytre miljø mot forurensning og redusere eksisterende forurensning og avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet slik at forurensning og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivsel eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse, se § 1.
  • Forurensningsloven fastsetter prinsippet om den som forurenser skal betale. Dette går ut på at kostnadene ved å hindre eller begrense forurensning og avfallsproblemer skal dekkes av den ansvarlige for forurensningen eller avfallet, se § 2 pkt. 5. Den ansvarlige for forurensningen skal sørge for tiltak for å hindre ulovlig forurensning, og eventuelt stanse eller begrense virkningene, se § 7. Den som har forsøplet skal sørge for nødvendig opprydning, se § 28 –
  • Forurensningsloven gir myndighetene mulighet til å rydde opp i forhold der den som har forurenset ikke følger opp sitt ansvar, eller der det ikke er mulig å identifisere forurenseren.

Dersom noen etterlater en båt som blir et vrak(avfall)er dette innenfor F-loven §§ 7, 27 og 28 og kommunen kan pålegge opprydning ihht §37. Kommunen er myndighet.

§ 7 Plikt til å unngå forurensing
Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter § § 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av § 11.

§ 27 Definisjonen av avfall
Med avfall menes løsøre gjenstander eller stoffer som noen har kassert, har til hensikt å kassere eller er forpliktet til å kassere.

§ 28 Forbud mot forsøpling
Ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet.

§ 37 Pålegg om å rydde opp i avfall o.l. eller betale for opprydding
Kommunen kan gi pålegg om at den som har etterlatt, tømt eller oppbevart avfall i strid med § 28, skal fjerne det, rydde opp innen en viss frist, eller at han skal dekke rimelige utgifter som noen har hatt til fjerning eller opprydding.
Slikt pålegg kan også gis overfor den som har overtrådt § 35 første eller tredje ledd dersom dette har ført til at avfallet er blitt spredd. Forurensningsmyndigheten kan også gi pålegg om opprydding og fjerning til den som var eier av motorkjøretøy, skip, fly eller annen liknende større gjenstand, da det ble etterlatt i strid med § 28 eller som er eier når pålegget gis.
Har noen bedt kommunen gi pålegg om opprydning eller betaling av utgifter etter første eller annet ledd, er avgjørelsen enkeltvedtak også om pålegg ikke blir gitt.

For vedtak i kommunen fattet med hjemmel i § 7 eller § 37 andre ledd så er Statsforvalteren klageinstans.

 Tabell til hjelp for kommunene

Fra Statsforvalteren i Nordland

Aktuelle hjemler i forurensingsloven det er brudd på:
Er gjenstandene avfall, samt skjemmende eller til skade/ulempe og medfører de fare for forurensing?§7, §28, §35
Er gjenstandene avfall, samt skjemmende eller til skade/ulempe?§28, §35
Medfører gjenstandene fare for forurensing?§7

Tabell til hjelp for å sjekke at vedtak er i tråd med forurensingsloven (Statsforvalteren)

Hvem i kommunen er ansvarlig?

Vanligvis vil ansvaret for § § 7, 28 og 37 kunne være lagt til naturforvaltning, teknisk etat eller lignende. Dette kan være ulikt plassert i den kommunale organisasjonen. Ta kontakt med kommunedirektøren (tidligere rådmannen) for å sjekke hvordan delegering av F-loven er gjennomført i den gjeldende kommune.
Dersom ikke kommunen har gjennomført oppdatert delegering er ansvaret i kommunestyret, eventuelt hos rådmannen. Det er svært sjelden at generell forsøpling er delegert til avfallsområdet i kommunen, så båtvrak i naturen vil ikke kunne håndteres av renovasjonsselskapet/etaten eller det interkommunale samarbeidet på avfallsområdet.

Dersom kommunen skal fjerne et eierløst vrak må det varsles. Slik at det med sikkerhet kan fastslås at det er eierløst. Etter varslingsfristen sitt utløp på minimum 3 uker må det fattes vedtak om fjerning av vraket. I samarbeid med kommunene i Østfold er det skrevet tekst og laget lapper som kan festes til båtvraket.

Varsellapp

Varslelapp brukt til å sette på båten for å varsle om fjerning av vrak

To sentrale forhold må være på plass for at kommunen kan fjerne et båtvrak:

1. Er et båtvrak avfall og tilfredsstiller forurensningsloven § 27?
Båten må være avfall dersom F-loven skal få anvendelse. Kommunen må vurdere om båten tilfredsstiller ordlyden i §7 «Med avfall menes løsøregjenstander eller stoffer som noen har kassert, har til hensikt å kassere eller er forpliktet til å kassere». Som oftest er dette åpenbart, men det kan være tvilstilfeller hvor en eier kan mene at båten ligger i opplag i påvente av at den skal fikses.

2. Vil båtvrak være en forurensning i henhold til forurensningsloven § § 7 og 28?
Båtvraket må videre tilfredsstille § 7 og/eller § 28 om forurensing. Alle moderne fritidsbåter er mulige forurensningskilder med stort innhold av plast og kjemikalier som gradvis løser seg opp og er til «skade eller ulempe for miljøet». Mikroplast er definert som en forurensning, jfr. Miljødirektoratet. I tillegg er båtvrak skjemmende, som også er et kriterium i § 28. Tidligere har kommunene reagert når det har vært akutt forurensning av oljer, drivstoff og andre plutselige hendelser. Kommunene har hjemmel til også å vurdere annen forurensning enn det akutte og mikroplast er opplagt å regne som forurensning.

Skipsgjenvinningsforordningen

Det er etablert egen forskrift for å hindre beaching av skip. Skip som skal hugges er definert som avfall iht. forurensningslovens § 27. Skipsgjenvinningsforordningen gjelder store fartøy. Denne gjelder ikke for fritidsbåter

Vrak 1

Hugging av skip over 500 tonn på Norscrap West

Rederier i EU plikter å hugge skip på godkjente anlegg. EU-forordning (EU) 1257/2013 om sikker og forsvarlig gjenvinning av skip (skipsgjenvinningsforordningen) er implementert i Norge. Denne gjelder for skip over 500 bruttotonn og innenfor EU/EØS-området. Det stilles krav til anlegg som skal hugge skipene at disse er godkjente anlegg. Det er ikke lov for anlegg å ta imot skip over 500 tonn uten eksplisitt godkjennelse for dette. Det er Miljødirektoratet eller Statsforvalteren som godkjenner anlegg for hugging av skip. Godkjente anlegg i Norge kommer også med på den europeiske listen over godkjente anlegg.

Forskrift for kasserte fritidsbåter

I 2017 innførte regjerningen en forskrift som påla kommunene en mottaksplikt for alle fritidsbåter under 15 ft, samt at det ble etablerte en godkjennelses ordning for anlegg som skulle ta imot fritidsbåter opp til 49 ft. Det ble også innført en vrakpant på kr. 1,000 til den som leverer inn båten. Kommunene og private mottaksanlegg får godtgjørelse av staten for mottak og destruksjon av båtvrakene. Ordningen har som målsetting å fjerne fritidsbåter som forsøpler naturen og hindre mikroplast til havene.

Vrak 2

Fritidsbåt som er klar for destruksjon

Det var pr 31.12.21 56 anlegg i Norge for mottak og destruksjon av båter under 49 ft. De aller fleste kommunale gjenvinningsstasjoner har nå en container stående for mottak av båter under 15ft.

Informasjon om returordningene for fritidsbåter finnes på loop.no

I korte trekk kan forskriften for kasserte fritidsbåter oppsummeres som følger:

  • Alle båter under 49 ft
  • Alle båter med og uten motor
  • Alle båter uavhengig av material type, dvs tre, plast, kompositt og metall
  • Kommunene plikter å ha mottak for båter under 15 ft som ikke har fast motor bla. seilbåter, motorbåter, kanoer, kajakker og brett
  • Vrakpant på kr 1,000, -administreres og utbetales av Miljødirektoratet
  • Anlegg som er godkjent for båter over 15 ft plikter å ta imot fritidsbåter inntil 3,000 kg gratis
  • For båter over 3,000 kg kan anleggene ta betalt for kostnader til destruksjon

Kostnader til inntransport av båten er ikke dekket av staten, men prosjekt Båtvrak-Norge som finansieres av Handelens Miljøfond dekker kostnader for inntransport gjennom samarbeid med Kambo Marina, Viking Gjenvinning og Eco-fiber.

Mottak av kasserte fritidsbåter Enklere å levere båter til gjenvinning

Hittegodsloven

Hittegodsloven baseres på en gammel tradisjon og dagens versjon stammer fra 1953. Definisjonen på Hittegods er «Hittegods er lausøyre som har kome bort for innehavaren utan at han ville det, og som nokon har funne og teke hand um»  Båt(vrak) som har kommet bort fra eieren uten at eieren har ønsket det er å regne som hittegods.

Det er politiet som er ansvarlig for Hittegodsloven og dersom man finner en båt eller et vrak som eieren har mistet så er politiet riktig sted å gå. Politiet plikter å ta hånd om hittegodset. Politiet gjør ofte opp en mening om hittegodsets verdi og om lagringskostnaden er høyere enn verdien på båtvraket jfr § 7. Dersom det koster mer å lagre båtvrak enn å destruere det, så vil politiet beslutte at hittegodset skal sendes til destruksjon. Det kan også være politiet avviser at båtvraket er hittegods. I så tilfelle vil båtvraket forbli finnerens (eller grunneierens) problem.

Vrak Båter

Gjenglemte båter på kommunal kai som kan bli hittegods. Bilde fra Bærum

Håndtering av båtvrak i henhold til Hittegodsloven krever altså Politiets medvirkning. Politiets frist for vraking etter hittegodsloven er 3 måneder «§ 7 Vert ikkje hittegodset gjeve attende til eigaren innan 3 månader etter at politiet tok vare på det eller samtykte i at finnaren tok vare på det».

Havne og farvannsloven

Havne og farvannsloven er en av få lover som har sitt virkeområde til sjøs. Den regulerer også havnene, derav navnet. Loven ble oppdatert i 2020. Loven er helt sentral for all trafikk til sjøs. Ansvaret for loven er i stor grad lagt til Kystverket og kommunen. Kommunen har også ansvar innenfor det som Plan og bygningsloven regulerer.

Kystverket er spesialist og myndighet på dette området. En oppsummering og forklaring på Kystverkets mandat finnes hos Kystverket. § §17-19 i følge Havne og Farvannsloven kan stat og kommune pålegge fjerning av vrak, dersom det er til hinder for trafikken til sjøs. Dette er tydelig beskrevet på Kystverkets nettsider. Kommunen kan også kombinere Forurensingsloven § § 27 og 28 med Havneloven § 17-19 for å få fjernet båtvrak som forurenser.

Havne og Farvannsloven Fjerning av fartøy og andre gjenstander

«Det er forbudt å bruke eller etterlate fartøy eller andre gjenstander slik at disse kan være til fare for eller ulempe for brukeren av farvannet eller havnen. Det er den som er ansvarlig for fartøyet eller gjenstanden som har plikt til å fjerne dette. Dersom plikten ikke overholdes, så kan kommunen gi pålegg om fjerning. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer kommunens pålegg eller det ikke er mulig å finne den ansvarlige, kan kommunen iverksette tiltakene selv.»

Kystverkets informasjon om fjerning av fartøy. Kommunen kan gi pålegg om fjerning av båtvrak.

Verdt å merke seg er at både F-loven og Havne og farvannsloven gir kommunene hjemmel til fjerning av vrak. Kostnadene til fjerning av vrak må dekkes av kommunen selv dersom båten er eierløs. Prosjekt båtvrak-Norge dekker innhentingskostnader for vrakene. Heving av fritidsfartøy er ikke inkludert i prosjektet eller dekket av statens ordninger for kasserte fritidsbåter.

Untitled Design (10)

Pålegg om fjerning av vrak med hjemmel i Havne og Farvannsloven. Kilde: Kystverket

Naturmangfoldsloven

Naturmangfoldsloven har som hovedhensikt å bevare «naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern». I § 6 reguleres det at vi ikke skal gjøre skade. Dersom noen setter fra seg en båt eller båtvrak som vil ødelegge for naturmangfoldet vil dette være i strid med Naturmangfoldsloven og kommunen som myndighet kan med hjemmel i Naturmangfoldsloven § 6 kreve båtvraket fjernet. Lovteksten er som følger: «Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i § § 4 og 5».

Vrak 6

Båtvrak som gradvis løser seg opp vil utgjøre et fremmedelement og skade naturen. Bildet hentet fra Fredrikstad Blad, Glomma. I forbindelse med Lekterinnsamling 2021.

I kombinasjon med Forurensningsloven § § 28 og 37 vil Naturmangfoldsloven § 6 kunne benyttes i sårbare områder i verneområder, nasjonalparker, sivområder og andre området med spesielt utsatt natur vil det kunne være grunnlag for å anvende Naturmangfoldsloven. Mange kommuner har svært god kompetanse på disse områdene.

Vrakloven

Vrakloven (Lov om stranding og vrag) er en gammel lov som regulerer folkets rett og plikt til å hjelpe til dersom et fartøy havarerer og hvilke plikter politiet har. Formålet finnes i lovens §1: «Naar et Skib er strandet eller paa Vei til at strande eller paa anden Maade i Havsnød under Land, skalden, som bliver det var, paa hurtigste Maade underrette politiet derom, for hvilket der kan tilstaaes ham en passende Godtgjørelse. Det samme gjælder, naar Gods, Vrag eller Vragstykker driver ind paa Stranden».

Fortolkning av denne loven tilsier at alle fritidsbåter som blir liggende og blir til et båtvrak vil kunne meldes til politiet med hjemmel i denne loven. Med teksten i §6 «Er reder, skipsfører, styrmann, eier eller noen representant for disse ikke til stede ved berging eller stranding av skip eller gods, behandles det bergete eller strandete som hittegods. Det samme gjelder i tilfelle av at forlatt skip eller gods er berget i sjøen» vil båtvrak automatisk bli til hittegods. Politiet kan med hjemmel §6 bestemme at vraket er hittegods og vedtak at vraket sendes eller hentes for destruksjon.

Bestemmelser for dette finnes allerede i Hittegodsloven §7 «Gods som truleg ikkje kan vendast i pengar, skal gjevast til finnaren eller andre om vedkommande ynskjer det, eller det skal handsamast som avfall etter reglane i forurensningsloven». Politiet har 3 måneders ventetid ihht Hittegodsloven og vraket kan destrueres som avfall ihht Forurensningsloven.

Friluftsloven

Friluftsloven er loven som i stor grad handler om bruken av natur som friluftsinteresse. §1 i loven beskriver formålet «å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel». Det er to paragrafer som er viktige for båtvrak, § §7 og 11. Her er det klart at det å henge en båt på en kai eller brygge eller sette fra seg et båtvrak er i strid med friluftsloven, og at eieren kan har rett til å bortvise båten.

Lover

Friluftsloven er viktig for vår felles bruk av naturen og setter viktig rammer for allemannsretten, bruk og ferdsel

§ 7 Landsetting og fortøyning av båt
Under ferdsel har enhver rett til for kortere tid å dra i land båt på strandstrekning i utmark. Det er ikke tillatt å nytte kai eller brygge uten eierens eller brukerens samtykke. Andre fortøyningsgreier (ringer,bolter o.l.) i utmark kan ikke nyttes dersom eieren eller brukeren har forbudt det. Eieren eller brukeren kan likevel ikke motsette seg bruk av slike fortøyningsgreier for kortere tid når bruken kan foregå uten utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.

§ 11 Ferdselskultur og eierens bortvisingsrett
Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen.

Kommunen vil være myndighet for Friluftsloven innenfor sitt geografiske område. Ved pålegg om fjerning av båtvrak kan kommunen og grunneier (f eks Fjellstyre som forvalter Statskogs eiendom) anvende § § 7 og 11 i Friluftsloven.

Småbåtloven

Småbåtloven ble etablert i 1948 med regler om merking av småbåter. Dette ble tatt ut av loven i 2002 og det er i dag ingen plikt til registrering av båter.

Småbåtloven har følgende definisjoner:

  • Småbåt er enhver flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann, og som har en største lengde på inntil 15 meter;
  • Fritidsbåt er enhver flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann med en største lengde på inntil 24 meter og som brukes utenfor næringsvirksomhet.

Merk at småbåtloven definerer fritidsbåter opp til 24 meter, mens det i forskriften for kasserte fritidsbåter er båter opp til 15 meter. Loven har bestemmelser om promillegrense til sjøs, sikkerhetsutstyr ombord og båtførerprøven. Loven sier ingen ting om hva som skjer med båten etter bruk eller hvem som er ansvarlig for vraket. Loven har ingen spesielle bestemmer om vrak og avhending av båter, men den har bestemmelser som forbyr forurensing i lovens kap 5.

§ 38 Forbud mot forurensning mv.
«Forurensning av det ytre miljø ved utslipp eller dumping fra fritidsbåt eller ved forbrenning av skadelige stoffer eller på annen måte i forbindelse med fritidsbåten er forbudt, med mindre annet fremgår av lov eller av forskrift fastsatt med hjemmel i lov. Båteieren og båtføreren skal sørge for at det ikke skjer forurensning av det ytre miljø i strid med førsteledd, og skal treffe rimelige tiltak for å begrense virkningene av forurensning. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om forbudet mot forurensning og om pliktene etter annet ledd, herunder om:

a) Hva som skal anses som skadelige stoffer og som utslipp, dumping og forbrenning,

b) Hvordan fritidsbåter skal håndteres for å unngå forurensning,

c) Hvilke tiltak som skal settes i verk dersom forurensning oppstår,

d) Levering av skadelige stoffer til mottaksanlegg.»