Myndighetsutøvere og andre sentrale organer

Myndighetsutøvere Ogandre Sentrale Organer

I det følgende er det beskrevet hvilke organer som har ansvar for de ulike områdene. Slik at de som jobber med båtvrak lettere kan manøvrere i et litt uoversiktlig farvann. Det er totalt 10 forskjellige instanser som har en eller annen form for rolle eller ansvar knyttet til båtvrak.

Det er tre departementer som er involvert, i tillegg er Justisdepartementet involvert pga politiets ansvar for Hittegodsloven og Vrakloven.

  1. Nærings-og fiskeridepartementet og Sjøfartsdirektoratet
  2. Nærings-og fiskeridepartementet og Kystverket
  3. Klima og Miljødepartementet, Miljødirektoratet og Statens Naturoppsyn
  4. Statsforvalteren og nasjonalparkforvaltning
  5. Landbruks- og Matdepartementet og Statskog SF
  6. Fjellstyrene
  7. Kommunene og Friluftsrådene
  8. Politi og andre med politimyndighet
  9. Marfo Senter mot marin forsøpling
  10. Redningsselskapet

Statlig overordnet myndighet

Sjøfartsdirektoratet (SDIR)

Sjøfartsdirektoratet (SDIR) er overordnet direktorat for sjøfarten i Norge. SDIR er underlagt Nærings-og fiskeridepartementet. SDIR har ansvar for skipsregister, fritidsbåter, sikkerhet og miljø til sjøs. SDIR holder til i Haugesund.

SDIR er et godt kompetansesenter for alle lover og forskrifter som gjelder til sjøs. SDIR er også opptatt av fritidsbåter og i juni 2023 fremla SDIR en anbefaling om innføring av et obligatorisk småbåtregister ut fra sikkerhets- og miljøhensyn. Det finnes allerede båtregistre for større fartøy.

SDIR ledes av Sjøfartsdirektøren som er Knut Arild Hareide (fra 2022).

Myndigheter 1

Kystverkets eget fartøy, som er en av mange fartøy brukt mot forurensning, opprydning og arbeid med leder, merker og fyr.

Kystverket

Kystverket er også underlagt Nærings-og fiskeridepartementet. Kystverket er den sentrale aktøren for kysten og mandatet gitt Kystverket er knyttet opp mot oljevern, fyr og lostjenesten. Kystverket er ansvarlig for havner og leder.

Kystverket har hovedansvar for Havne og Farvannsloven og er forurensningsmyndighet til sjøs iht. Forurensningsloven §43-3 og med særlig fokus på olje og oljevern, men også all annen forurensing.

Kystverket har hovedkontor i Ålesund. Kystverket har ansvaret for oljevernberedskapen i Norge.

Kystverket er samfunnets felles redskap for en ren kyst. Illustrasjonen over Kystverkets samordningsansvar viser hvilken sentral rolle Kystverket har for forurensning.

Kystverket kartlegger vrak langs kysten i Norge. I Kystverkets database over skipsvrak er skip som har sunket etter 1914 og som er større enn 100 brutto registertonn. Kystverket overvåker kontinuerlig vrakene som har størst forurensningspotensial. Kystverket har ikke noe spesifikt ansvar for kartlegging av vrak under 100 tonn eller 15 meter. Kystverkets ansvar gjelder for akutt forurensning og snikende miljøbomber som gamle plastbåter som oppløses til mikroplast har ikke vært hovedfokus. Akutte utslipp av oljeprodukter fra vrak vurderes som den største risikoen for miljøet.

Kystverket
Myndigheter 2

Kystverkets sentrale rolle

Det tas nå solide grep i Kystverket for også å jobbe med problemstillingene knyttet til plast og også båtvrak fra fritidsfartøy.

Klima og Miljødepartementet (KMD), Miljødirektoratet (MDIR) og Staten Naturoppsyn (SNO)

Miljødirektoratet (MDIR) har ansvaret for Forurensningsloven og følger opp politiske prioriteringer i Forurensningsloven overfor Statsforvalteren. Overordnet myndighet for forurensing er Klima og miljødepartementet (KMD).

Håndtering av båtvrak ble vedtatt innført i 2017 med en forskrift for kasserte fritidsbåter. Forskriften er delegert til Miljødirektoratet (MDIR). Det ble i denne forbindelse gjennomført analyser av antall båter i Norge.

I 1991 fikk daværende Statens Forurensningstilsyn (SFT) et oppdrag fra Miljøverndepartementet om å skaffe oversikt over skip som hadde gått ned, og om disse utgjorde en forurensningsfare. SFT kartla 2100 skip over 100 tonn som hadde sunket etter 1914. Dette arbeidet ble gjennomgått på nytt i årene før 2006, og rapporten «Status 2006 for tidligere undersøkte vrak med potensiell olje langs norskekysten» (vrak rapporten 2006) ble utgitt. Etter 2006 er det ikke publisert noe nytt om vrak iNorge eller norske farvann. Vrak rapporten fra 2006 finnes her.

MDIR har også organer for å koordinere aktivitet mellom departementer, direktorater,statsforvalterneog innen plast og plast forurensing til havs. MDIR har ansvar for å følge opp ordningene med båtvrak og vrakpant. MDIR har også ansvaret for endel større anlegg for skipshugging.

Underlagt MDIR er fra 1.1.2022 MARFO-Senter for Marin forsøpling.

Statens Naturoppsyn (SNO) er den operative miljøforvaltningen. Statens naturoppsyn er en statlig myndighet som har til oppgave å ivareta nasjonale miljøverdier og forebygge miljøkriminalitet. Virksomheten er hjemlet i lov om statlig naturoppsyn av 21. juni 1996. SNO ble opprettet i 1998 som en avdeling av Direktoratet for naturforvaltning, nå Miljødirektoratet.

SNO følger opp verneområder i Norge og samarbeider med Fjelloppsyn, Statskog, Fjelltjeneste i Nordland og Troms, politiet og Kystverket.

Statens Naturoppsyn har myndighet til å følge opp viktige lover:

  • Friluftsloven
  • Naturmangfoldsloven
  • Motorferdselloven
  • Kulturminneloven
  • Viltloven
  • Laks – og innlandsfiskloven
  • Markaloven
  • Småbåtloven

Statsforvalteren og Nasjonalparkforvaltning

Det er to forhold som er viktige for disse organene sine godkjennelser av anlegg for mottak av kasserte fritidsbåter (båtgjenvinningsanlegg) og forvaltningen av nasjonalparker med håndteringen av vrakbåter i disse vernede områdene.

Statsforvalteren (tidligere Fylkesmann) har på generelt grunnlag ansvaret for oppfølging og gjennomføring av statens beslutninger i fylket og i kommunene innenfor fylket. Statsforvalteren har kontroll og godkjenningsansvar for ordninger med hugging av skip, lokal oppfyllelse av Forurensningsloven og er klageinstans for vedtak fattet av eller i kommunene. Se gjerne forklaring fra Statsforvalteren i Nordland.

Avfallsanlegg som håndterer avfall og båtvrak skal være godkjent av Statsforvalteren.

Myndigheter 3

Utklipp fra nettsiden til Jomfruland Nasjonalpark. Her finnes kontaktinfo og lokalebestemmelser. Alle nasjonalparker har tilsvarende infoside.

Norge har mange verneområder og MDIR har i stor grad delegert ansvaret for forvaltningen av dette til lokalt nivå med opprettelse av lokale styrer (kommunene utnevner). Opplysninger om nasjonalparker finnes enklest ved å gå til nettsidene.

Alle nasjonalparker og verneområder reguleres rimelig likt. For båtvrak er det uansett det lokale forvaltningsnivået som er ansvarlig for gjennomføring og henting av båtvrak innenfor vernesoner må gjøres i samarbeid med det lokale vernestyret.

Lokale nasjonalparkstyret er som oftest administrert av Statsforvalteren. Ansatte i Nasjonalparkforvaltningen vil være riktig plass å gå for håndtering av båtvrak i parkene. Feks Jomfruland Nasjonalpark kan informasjonen hentes på nettsiden.

Landbruks – og Matdepartementet og Statskog

For båtvrak i innsjøer og vassdrag er det viktig å vite at Statskog kan være grunneier. For Finnmark er det Finnmarkseiendommen som er statens eierredskap (sametinget).

Statskog er Norges største grunneier og Statskog er organisert som et statsforetak (SF) underlagt Landbruks- og Matdepartementet (LMD). Statskog har hovedsete i Namsos, men med mange regionkontorer.

I enkelte tilfeller vil det kunne være uklare eller motstridene interesser mellom Statskog eller andre store grunneiere, Statens Naturoppsyn (SNO) og Fjellstyrene.

Prosjektet Båtvrak-Norge arbeider med fjerning av båtvrak i fjellet. Dette gjøres i regi av Fjellstyrene (ledet av Fjellstyresambandet) og i samarbeid med alle aktører som kan bistå for å sikre kartlegging og uttransport av båtvrak i fjellvann. Dette inkluderer Statskog og SNO.

Myndigheter 4

Oversikt over Norges største eiendommer. Båtvrak og mikroplast i ferskvann er også en utfordring for mange innlandseiendommer. Kilde: Wikipedia

Lokal myndighet og organisasjoner

Kommunene

Norges 356 kommuner er helt sentrale i forvaltningene av båtvrak. Kommunene har myndighet til å kreve båtvrak fjernet med hjemmel i flere lover. Gjennom arbeidet med innhenting av eierløse båter er det blitt opparbeidet betydelig kompetanse i deltagende kommuner. Disse kommunene anvender nå ett sett av virkemidler (lover og forskrifter) for å kreve båter fjernet, og det er denne kompetansen som anvendes i prosjektet Båtvrak-Norge for å hente inn båtvrak over hele landet. Miljødirektoratet har en flott oppskrift på kommunenes rett og plikt på forsøplingsområdet.

Hva er kommunens myndighet og ansvar for forsøpling?

«Kommunen er myndighet for forsøpling etter Forurensningsloven og kan i tillegg følge opp ulovlig avfallshåndtering gjennom andre relevante regelverk». Kommunens myndighet i forsøplings saker er gitt i Forurensningsloven og i rundskriv T-5/98.

Delegering

Noen kommuner har tydelig delegering av forskrifter/loven for intern bruk i kommuneadministrasjonen. For alle som skal jobbe med alle typer båtvrak er det viktig å klarlegge hvem som har ansvar og myndighet i kommunen, I stor grad er det innenfor park/idrett/miljø/natur ansvaret for båtvrak er plassert. Avdelingen for «Avfall og gjenvinning» har vanligvis ikke ansvar for forurensing eller båtvrak, men mottaksplikt for båter under 15 ft uten motor.

Beaching

Kommunen og Statsforvalteren skal holde kontroll på forurensing og herunder ulovlig hugging av fartøy. For skip over 500 tonn er det er regelverk, men for skip under 500 tonn finnes det ingen retningslinjer for eier/reder. Det rapporteres fra båtgjenvinningsbransjen at det hugges gamle fritidsfartøy, passasjerbåter og lasteskip på strender i Norge. Når det hugges på denne måten renner det ut oljer, drivstoff og annet kjemikalier ned i grunnen. Det er kommunene som er forurensningsmyndighet ved ulovlig hugging av fartøy i Norge.

Båtvrak må anses som forurensning

Dette gjelder også fritidsbåter. Når vraket ligger på stranden og gradvis løser seg opp til mikroplast vil dette være en forurensningskilde.

Når en vrakbåt blir tatt hånd om for hugging så er store mengder av avfallet å regne som farlig avfall. Det er egne konsesjonsbestemmelser for denne håndteringen. Selve materialet i båtene er i hovedsak treverk, glassfiber, epoxy, sandwich og er så innsatt med lim, oljer, maling, bunnstoff mv at det er strenge regler for behandling og destruksjon. Båtvrak vil forurense. Det er en pågående forurensning fra alle typer vrak.

Fartøy som er henlagt, mistet eller senket er innenfor kommunens ansvar og kan pålegges fjernet. I all hovedsak er forsøpling av båtvrak et kommunalt ansvar.

Mellomlagringsplasser

En del kommuner har egne områder for mellomlagring av båtvrak. Denne mellomlagringen er ikke den kommunale avfallsplassen med mottaksplikt for båter under 15 ft, men en mellomlagringstomt for båter med uavklart eierskap. Godkjent kommunal eller privat innslepingstomt for båter er en økonomisk kostnad.

Erfaringer

Kommunene har ikke alltid håndhevet fjerning av båter med streng hånd og det har tidvis hersket usikkerhet rundt kommunenes ansvar og plikter. De viktigste erfaringene kommer fra følgende kommuner, som gjerne deler sine erfaringer med nye kommuner: Oslo, Bærum, Nesodden, Asker, Lier, Moss, Drammen, Hvaler, Fredrikstad, Halden og Sarpsborg.

Fjellstyrene

Båtvrak finnes også i fjellvann. Fjellvann kan både være i statlig eie eller private eie. I tilfelle med statlig eie er eiendommen (i Sør-Norge) organisert gjennom Statsallmenninger som styres lokalt gjennom kommunen. Det opprettes et lokalt fjellstyre for statsallmenningen med en lokal administrasjon. Lokal administrasjon har ansatt fjelloppsynsmenn som innehar lokal politimyndighet for kontroll av vernebestemmelser.

Det er i Norge 93 fjellstyrer. Fjellstyrene har en felles interesseorganisasjon, Norges Fjellstyresamband. Fjellstyrene med sine fjelloppsynsmenn samarbeider med Statens Naturoppsyn. Det ble etablert et eget pilotprosjekt i 2022 for å kartlegge omfanget av eierløse båter i fjellvann og hvordan båtvrakene skal håndteres og fraktes ut av fjellet. Fra 2023 er samarbeidet med Norges fjellstyresamband styrket og 13 fjellstyrer inngår i Båtvrak-Norge prosjektet.  Ambisjonen er å fjerne alle båtvrak fra fjellene i Norge.

Friluftsrådene

Mange kommuner langs kysten har organisert det operative tilsyns og tilrettingsarbeidet med friluftsliv langs kysten i egne friluftsråd. Friluftsrådene er eiet av medlemskommunene i et område. Friluftsrådene har en felles interesseorganisasjon som heter Friluftsrådenes Landsforbund.

Oslofjordens Friluftsråd gjorde i 2021 en behovsanalyse for å vurdere nye kart og kartlag for å kunne håndtere båtvrak og problembåter. Behovsanalysen ble utført sammen med SOMM (nå MARFO) og danner grunnlag for den oppdaterte funksjonalitet for båtvrak i appen Renthav.no.

Skjærgårdstjenesten er en viktig del av Friluftsrådene. Skjærgårdstjenesten er til stede på sjøen og vil kunne registrere båtvrak etter hvert som de oppdager vrak. Skjærgårdstjenesten kan også vurdere hvor lenge båten kan ligge i et friområde før båten skal fjernes (f eks båter fortøyd i blåbøyer). Mange Friluftsråd i Norge er svært aktive, f eks Bergen og Omland Friluftsråd og Ryfylke Friluftsråd

Dykkerforeninger

Det er 155 klubber i Norge med 9000 medlemmer (2019). Dykkerforeninger har ofte god lokalkunnskap om vrak. Ved å åpne for at dykkerklubber kan registrere vrak av fritidsbåter (andre fartøy) så vil kartleggingsarbeidet gjøres raskere og enklere. Dette vil kunne skje i appene Ryddenorge.no eller i Renthav.no. Det er viktig å presisere at en slik kartlegging av vrak ikke medfører at dykkerklubbene kan heve vrak. Heving av vrak krever spesiell tillatelse og sertifisering.

Havner

I mange kommuner er det egne havnestyrer. Havnestyret er som oftest kommunale foretak (KF) og det er vanlig at deler av Havne og Farvannsloven er delegert til havneforetaket (havnevesenet). Havner har ofte utfordringer med problembåter, og rapporterer om et behov for å holde oversikt over båtvrak/problembåter som kan flytte seg fra kai til kai. Havner kan samtidig fungere som en god ressurs og partner. Havner kan ha areal til å mellomlagre båter som venter på eieravklaring.

Politi og andre med politimyndighet

Politiet har ansvar for Hittegodsloven. Politiet har ansvar for Vrakloven også, men denne blir sjeldent anvendt. Lokale lensmenn er nå sentralisert (og har fått navnet politistasjonssjef) og det er det regionale politidistrikt som er kontaktpunkt.

Fjelloppsynet har lokal politimyndighet i forvaltningen av fjellområdene. Både Vrakloven og Hittegodsloven vil kunne anvendes av fjelloppsynet.

Politi

Lensmannen er historie og nå skal det lokale politidistriktet kontaktes ved bruke av hittegodsloven

Båtgjenvinnere

Gjenvinnere og entreprenører skal være godkjent for mottak av fartøy for destruksjon (hugging). Det er Statsforvalteren som godkjenner anleggene og det er Miljødirektoratet (MDIR) som godkjenner anlegget iht. krav om refusjon for kasserte fritidsbåter. Anlegg for gjenvinning av skip (Skipsgjenvinningsforordningen) er styrt av MDIR og Statsforvalterne. Anlegg som tar imot fritidsbåter, er å finne på sortere.no.

For henting av båtvrak må eierskapet være bekreftet av eieren eller andre som kan påta seg eierskapet dersom båten er eierløs.

Tabell For Anlegg

Oversikt over anlegg som tar imot alle typer fritidsbåter opp til 49 ft. Anlegg som er uthevet henter gratis med støtte fra Handelens Miljøfond via prosjektet Båtvrak-Norge

Marfo-Senter mot marin forsøpling

Marfo er underlagt Miljødirektoratet (MDIR) fra 1.1.2022.

«Senter mot marin forsøpling er et statlig forvaltningsorgan under Klima-og miljødepartementet. Vårt overordnede mål er et renere hav gjennom redusert marin forsøpling. Senteret ligger i Lofoten og er et ledende kompetansesenter for forekomst og opprydding av marin forsøpling. Vi jobber også med forebygging av forsøpling fra sjøbaserte kilder. Senteret skal samarbeide med Miljødirektoratet, statsforvalterne og andre relevante myndigheter, og bidra vesentlig til samarbeid på tvers av sektorer og aktører. Senteret skal jobbe nasjonalt og internasjonalt.»

Marfo drifter appene renthav.no og ryddenorge.no som er verktøy i arbeidet med marin forsøpling. Marfo har ikke delegert myndighet for noen forskrifter/lover som påvirker vrakbåter, men arbeidet med kart og databaser er svært sentralt for kartlegging av båtvrak og problembåter.

Redningsselskapet

Redningsselskapet er en frivillig humanitær medlemsorganisasjon og har ingen formell rolle i forhold til båtvrak. Deres visjon er at ingen skal drukne. De gjør et viktig arbeid med deres totalt 53 redningsskøyter. Redningsselskapet eier i dag det frivillige småbåtregisteret og Securemark. Dette er et lukket privat register og «vanlige folk» (inklusive politi, brann, redning) får ikke ut opplysninger om båteiere. Redningsselskapets skøyter er tidvis engasjert i forurensningsproblemer og bistår så ofte som mulig.