Kart og registrering av båter og vrak

Kart Og Registreringav Båter Og Vrak

Kartlegge båtvrak

Dette er viktig for å få oversikt over omfanget av båtvrak i Norge. Videre er det viktig for at båtgjenvinnerne skal kunne finne vraket og hente det ut på en effektiv måte. Kartlegging av båtvrak i naturen er derfor en grunnleggende oppgave i prosjekt Båtvrak-Norge.

Marfo har opprettet en app, Rydde og nettsiden/appen renthav.no med muligheter for registrering av alle typer båtvrak. Alle kan opprette bruker profil på Rydde for å melde inn båtvrak. Det er gratis å bruke både Rydde og Renthav.no

4

Appen Rydde kan lastes ned på mobilen og der kan båtvrak registreres. Appen er gratis for alle

På nettsiden Renthav.no kan alle data som er lagt inn i Rydde og i renthav.no tas ut og bearbeides. Alle kommuner, båtgjenvinnerne, Friluftsråd, Fjellstyrer med videre bør opprette bruker profil for å kartlegge båtvrak.

Screenshot

Fra renthav.no med avmerking av et båtvrak som er lagt inn på Kvalnes

Representerer båtvraket en akutt forurensningsfare skal det alltid registreres. Langsom tilgrising, forsøpling, plast og mikroplast har så langt ikke hatt ‘hjemmel’ til å være godkjent som lovmessig forurensning. Denne type forurensing er  skadelig og kommunene plikter å bruke Forurensingsloven på dette. Det er ikke bare synlig oljesøl som er forurensing.

Store vrak (over 100 tonn) er allerede registrert. På sjøkart fremkommer vrak med symbol som vist nedenfor og med «Wk» som betyr wreck (altså vrak) i fra Statens kartverks symboler for vrak.

Kystverkets sjøkart er en meget bra database.

Fredrikstad kommune har opprettet et eget kart med informasjon om forlatte og eierløse båter. Dette fungerer godt som verktøy i kommunen.

Rydde 3

Utklipp for å vise hvordan vrak vises på sjøkartene

Frivillige kan og må kartlegge båtvrak

Alle i Norge kan registrere båtvrak i Rydde. Det bør oppfordres fra kommuner, friluftsråd, fjellstyrer at alle brukere av strand og fjellvann registrerer båtvrak. Vi oppnår med dette å få oversikt over omfanget av båtvrak og myndighetene kan enklere følge opp denne forurensingen. Mange båtvrak vil være uten en kjent eier.

Følgende informasjon legges inn av den som registrerer båten;

  • Beskrivelse av vraket i tekstfelt (f.eks. eierskap, tilstand og plassering)
  • GPS lokalisering
  • Bilde av båten
  • Dato og kommune legges automatisk inn av systemet

Kartlegging av båtgravplasser

Det er informasjon om at kommunene tidligere la til rette for båtdumping av mindre på utpekte steder. Dette kan registreres og kartlegges med tekst «båtgravplass».

4
3
2
1

Rydde-appen gjør det mulig for alle å registrere båtvrak over hele landet

Kartlagte historiske vrak i Norge

Kilder til historiske vrak er bla:

Det finnes oversikter og kart over historiske og store vrak. Ingen av vraklistene er relevante for kasserte fritidsbåter, vrakbåter eller andre problembåter, men er et viktig verktøy for alle som har interesse for historiske vrak. Historiske vrak har egne bestemmelser.

Jeren Obrestad Egeroy

Private tilbydere lager illustrative kart over vrak av spesiell interesse. Slitne glassfiberjoller, snekker og annet. Båter fra nyere tid er det ingen tilsvarende oversikt over.

Brygger, husbåter, teiner og kirkegårder

Det er hensiktsmessig å beskrive gråsonen mot andre saker som flyter, og er avfall og dermed skaper forurensning.

Flytebrygger

Det er mange som ønsker å rydde bort gamle flytebrygger. Flytebryggene er ofte i EPS (isopor) og impregnert treverk. Begge deler inneholder naturskadelig innhold (bl a. plast, mikroplast, kobber og muligens arsen). Flytebrygger er ofte tunge og uhåndterlige. Det finnes ingen spesifikk returordning for flytebrygger, men det generelle forbudet for forurensing gjelder. Det er eieren som må bære kostnadene med demontering, bortkjøring og avfallsgebyrer. Kommunen kan med hjemmel i Forurensningsloven kreve utrangerte flytebrygger med EPS fjernet for eiers regning.

Husbåter

Husbåter er ikke nødvendigvis registrert som fartøy (fritidsbåt), men kan også være hus iht. Plan og Bygningsloven. Utrangerte husbåter kan registreres som båtvrak (fritidsbåt), men vekten er ofte svært høy og over grensen på 3000 kg i forskriften for kasserte fritidsbåter og eieren må betale for transport og destruksjon.

Teiner

Det er iverksatt mye arbeid for å rydde opp i problemet med forlatte teiner. Spøkelsesfiske er et kjent problem som skyldes at teiner er glemt, forlatt eller mistet. Nye forskrifter gjør det straffbart med spøkelsesfiske. Eierløse/forlatte teiner som er mistet i sjøen er definitivt et miljøproblem. Det finnes en egen app for Fritidsfiske (i regi av Fiskeridirektoratet) med opplysninger om retningslinjer og påbud for fiske og redskap, samt innmelding av mistet redskap, som f eks teiner og garn. Det er verdt å merke seg er at det er påbud om å merke teiner med navn og nummer.

Båtkirkegårder

Kommuner opplyser om båtkirkegårder, hvor det har vært vanlig og tidligere lovlig å senke båter (f.eks. i Hvaler og Nesodden kommuner) Det som har vært registrert tidligere er skip som har sunket, dvs vraket er helt eller delvis under vannflaten. Båtgjenvinnerne og friluftsråd forteller om et betydelig antall båter som senkes hvert år fordi det er dyrere å levere store båter (over tre tonn) til hugging enn å senke båten. Disse båtene senkes stort sett på de gamle båtkirkegårdene, eller overhistoriske vrak som f eks Blücher i Oslofjorden.

Problembåter

Problembåtene flyter og er per definisjon ikke vrak, selv om de kan se sånn ut og verdien av fartøyet er kr 0. Båtene er ofte et bosted i kortere eller lenger tid. Båtene kan bli liggende til kai i årevis, og først når båten synker mener kommunen de har hjemmel til å fjerne vraket iht. Forurensningsloven § 28.

Kommunene rapporterer at de har behov for å holde oversikt over disse flytende bombene.

Dersom f.eks. namsmannen krever utlegg i båten, har båten en tendens til å flytte på seg, til en ny kai og/eller kommune. Disse båtene drar på denne måten stadig nye kostnader og øvrige ressurser inntil de eventuelt synker. Ved heving er kostnaden gjerne 10 ganger høyere enn den ville vært for fjerning og destruksjon av det flytende fartøyet.

Det kan regnes kostnader på kr. 100000-200000 for fjerning/destruksjon av et flytende båtvrak, og opp til 1-2 mill. kroner for heving og deretter destruksjon av et fartøy som har sunket. Det er altså behov for at alle båter som er vrak eller kan synke innen rimelig kort tid kartlegges og registreres. «Innen rimelig kort tid» vil typisk være 2-3 år. Innenfor hver kommune er det ulike avdelinger som samhandler (f.eks. havnevesen, politi, namsmann, Statsforvalteren, kommunen, friluftsmyndigheter, Friluftsrådene, teknisk drift, plan og bygg, vannmiljø og sosialtjenesten), slik at det oppleves som utfordrende for mange kommuner å «ta hånd om problembåtene.»

Behovet for samhandling mellom ulike offentlige organer er derfor stort, og kartlegging av problembåter er et viktig tiltak for å begrense forurensing og kostnader.

Båtregister i Norge

Det er i Norge registreringsplikt for alle fartøy over 15 meter i henhold til Sjøloven §11. Skipene må registreres i NIS eller NOR. Det er Sjøfartsdirektoratet som har ansvaret for dette. NIS/NOR registeret ligger i Bergen. Det er ca 30000 fartøy registrert i NIS/NOR.

For båter under 15 m er det ingen registreringsplikt. For de 800000–1 million fritidsbåter er det i dag ingen plikt til registrering.

Det var etter andre verdenskrig en statlig styrt ordning med registrering av alle fartøy. Denne ordningen ble administrert av lensmennene, men etter en tid ble dette registeret kaotisk og fungerte ikke.

I 2003 besluttet regjerningen at fritidsbåtregisteret skulle overføres fra Toll-og Avgiftsdirektoratet (TAD) til det private Redningsselskapet (RS) med 150000 småbåter registrert. Fra 2005 har RS håndtert småbåtregisteret og det fungerer nå som et frivillig registreringssystem for fritidsbåter. RS kjøpte senere opp SecureMark slik at det er totalt ca. 250000 båter registrert i RS sin medlemsdatabase. (det er ca. 1 million fritidsbåter i Norge og dermed er 25% av båtene registrert).

Registrering av båter er en politisk betent sak og det har frem til i dag ikke vært et nasjonalt obligatorisk registreringssystem for alle båter, tilsvarende det som finnes for kjøretøy.

Mange organisasjoner ønsker at det var et obligatorisk nasjonalt register over alle fritidsbåter i Norge. Det har vært gjentagende arbeid for å fremme forslag til innføring av en registreringsplikt for fritidsfartøy fra bl.a. KNBF, NORBOAT, Avfall Norge, Finans Norge, redningsetater, brann og politi. Samt at det fremkommer at Miljødirektoratet, Sjøfartsdirektoratet og Kystverket hadde sett det som tjenlig at det var et nasjonalt fungerende register over fritidsbåter.

Nylig, i juni 2023 fremla Sjøfartsdirektoratet (SDIR) en anbefaling om innføring av et obligatorisk småbåtregister i Norge. SDIR hadde fått i oppdrag fra Nærings- og Fiskeridepartementet å utrede om det bør innføres et nasjonalt, obligatorisk småbåtregister og SDIRs anbefaling er at det bør gjøres både ut fra et sikkerhetshensyn og miljøhensyn.

Les mer her